Om du besøker THE MET på Fifth Avenue i New York, så har du mulighet for å se dette skapet. Det er ett 186 cm høyt skap, 81 cm dypt og har fire skuffer og en dør. Det er laget av furu.
Du tror kanskje det er et helt ordinært skap. Så hvorfor er det på The Met, sammen med kunstklassikere?
Jo, dette skapet er en del av kunst- og håndtverkshistorien. Det ble bygget tidlig på 1800-tallet av snakkere i Shaker samfunner. Sannsynligvis i New Lebanon utenfor New York.
Vi vet ikke mye om dette skapet: bare at det er bygd av massiv furu, og at det står sterkt enda etter 200 år.
200 år er omtrent syv generasjoner. Bestemors, bestemors, bestemors mor …
La oss hoppe i tid og rom fra Shakersamfunnet på 1800-tallet i USA til Skandinavia i dag. Her i vår verden i kjøkkenindustrien påstås det av og til at det ikke er mulig å bygge skap av massivt tre. At det handler om at treet lever og slår seg, at det ikke vil holde.
Vi klør oss i hodet i forundring når vi hører slike påstander. For vi kjenner jo til historien.
Historien om sponplater
I flera hundra år har snickare byggt skåp av massivt trä. Men de senaste 50 åren har kök istället byggts av spånskivor, klädda med melanin. När du öppnar ett vanligt köksskåp så är det detta du i regel möts av: Vit plastig melanin.
Sponplater og melanin er døde materialer. Fåtallet synest de er vakre, men fordelen er at de ikke beveger seg. Det gjør de enklere å håndtere for de store byggerne som ønsker å masseprodusere kjøkkenskap i fabrikker. Det er samme produsenter som sier at det ikke er mulig å bygge av massivt tre.
Går ikke?
Om Shakersnekkerne kunne bygge skap som holdt i 200 år med den dagens teknikk, så burde det vel også være mulig i dag? Ja, så klart.
Om håndtverket å bygge med massivt tre
Det er helt klart vanskeligere å bygge med massivt tre. For å håndtere hver trebits individualitet må det bygges for hånd. Det krever ferdigheter i fingertuppene som roboter mangler.
Men pleier å si at tre er et levende materiale. Det beveger seg en smule, det sveller opp og krymper med årstidene. Og det kan finnes spenninger i treet som snekkeren må ta hensyn til. Men med rett kunskap er det ikke noe problem.
Vi er selvsagt litt partiske. Det finnes grunnlag for å spør om hvorfor vårt firma har valgt å bygge kjøkken av massivt tre, aldri sponplater. Vi liker virkelig tre og dets egenskaper, selv om det gjør produksjonen vanskeligere og fordyrer den.
For vi synest at tre eldres med verdighet og vi vet at det holder i generasjoner. Skavanker som oppstår under årenes løp går an å slipe, olje og male bort. Med små middel kan massive trekjøkken bevares og leve lenge.
Slik bygges skapene
Våre kjøkken bygges i samsvar med gammel utprøvd møbelbyggingskunst. Skapstammene er bygd av plater som er laget av sammenlimte bord, lameller. Lammelene velges med omsorg og vendes og plasseres for å unngå spenninger.
Ja, det med spenninger kan få tre til å slå seg. Faktum er at hele tilvirkningsprosessen av trekjøkken – fra materialvalg, tørking av virket, sammenskjøting og maling – er optimalisert for å motvirke bevegelse i treverket.
Lange bredder uten kvister
Vi bruker alltid lamellstaver i hellengde, det vil si at hver lamell er like lang som selve skapet. Engen dårlige skjøter. Resultatet er et fint og rolig inntrykk.
I våre kjøkkenstammer har vi valgt å bruke kvistfri furu. Furuen er et klassisk treslag innen møbeltilvirkning i Skandinavia og den vokser rundt hjørnene hos snekkerne våre. Furuen er klimasmart.
Våre kjøkkendører og skufffronter er laget av massiv ask med speil av bjørkkryssfiner. Ask og bjørk er hardere enn furu, som passer bra for kjøkkenets fronter. Det er mindre sensitivt mot støt og slag.
Slik bygges skapdørene
Konstruksjonen av “Shakerdøren” er klassisk: Den består av en ramme av fire deler, og ett midtpanel, “speil”. Det er samme konstruksjon som i skapdøren i shakerskapet på The Met.
Det er på den måten en svært motstandsdyktig konstruksjon som er brukt for å oppheve treets inneboende spenninger. Rett bygget slår ikke skapdøren seg.
Om variasjoner i massivt tre
Som vi har sett har et tremøbel alle forutsetninger for å holde lenger. Men samtidig er det viktig å kjenne til at et skap av tre aldri blir 100% nøyaktig. Treet lever og beveger seg en smule.
Om du lurer på å kjøpe et kjøkken av massivt tre så er dette noe du bør kjenne til. Om du ikke kan tolerere små avvik – at en liten glipe mellom dør og stamme kanskje avviker noen millimeter – så bør du velge et kjøkken av et ikke-levende materiale, som sponskiver og plast.
For dette er en smakssak: Å på den ene siden så gjør livet i treet at det kanskje ikke blir 100% nøyaktig, liv som gjør tremøbler tiltalende. Vi mennesker pleier å like det levende.
Det er på grunn av dette at det finnes 200 år gamle treskap på kunstmuseum
Sverige
Europe